K J Æ R L I G H E T

EN LITT ANNERLEDES JUL

Da var jula over for denne gang. Jeg håper du har kost deg og fått slappet av litt også. Samlet krefter til det nye året som allerede starter i morgen, tenk det:) Jeg er ikke en person som setter meg mange nyttårsforsetter men det er klart jeg liker å reflektere litt over året som har vært og hva jeg kanskje ser for meg og drømmer om i det nye året som kommer.. uten noen forventinger. Det er viktig.

Aller først håper jeg at jeg blir fort frisk av den himla forkjølelsen jeg har klart å kaste på meg så jeg kan få rullet ut matta mi for å praktisere yoga igjen, men det blir jeg – det tar bare litt tid;) Jeg hadde jo besøk av ei venninne noen dager i jula som ikke var i form og som jeg mest sannsynlig har blitt smittet av, og selv om jeg veldig sjelden blir syk er det nesten ikke til å unngå å bli smittet når man bor så tett på hverandre. Nok om det. Jeg har vurdert en liten stund om jeg faktisk orket å dele dette med dere så tidlig, og det har jeg faktisk bestemt meg for å gjøre, for jeg tror det kan være bra både for meg og kanskje det er noen andre der ute som heller ikke har hatt en fantastisk fin jul akkurat i år..? Vit at du ikke er alene om det. Tirsdag 19. desember fikk jeg en veldig vond beskjed. Min aller aller beste venn og klippe i livet (bortsett fra Fredrik) er død. Sylvia heter hun, og hun var også mamma’s beste venninne. Etter min mamma døde av kreft i 93 har jeg fått en naturlig og veldig god kontakt med Sylvia i voksen alder som jo ble min aller nærmeste person i livet. Hun var den ene jeg gikk til for å få råd og veiledning, drodlet og drøftet alle verdens problemer med. Den dama altså. For en flott, jordnær, morsom, unik og sterk person som jeg har vært så heldig å få ha i livet mitt <3 Hun døde i en veldig tragisk bilulykke. Jeg klarer ikke beskrive mye mer, for det gjør fortsatt veldig vondt å snakke om det..helt forferdelig tragisk kan jeg bare si. Jeg mener, det er ikke noe som skal skje, det kan ikke være sant. Det var det første jeg tenkte. Også har jeg så medlidelse for mannen hennes som fortsatt lever – masse kjærlighet til familien deres <3

SPEAK ONLY THE TRUTH

Så, hvorfor jeg velger å dele denne vonde opplevelsen med dere er fordi det er det som er sant. Det har ikke vært en gledelig jul for meg dette året, og jeg vil dere skal vite det fordi jeg ønsker å formidle yoga både på og utenfor matta – på godt og vondt – sannheten. Jeg håper og tror det kan være til hjelp for andre også.

Jeg er selvsagt utrolig trist og lei meg for hva som skjedde med Sylvia. Jeg er i sorg. I sorg for å ha mistet en av mine aller beste venner og klippe i livet. Det er som om jeg opplever et jordskjelv i meg. En del av mitt fundament er borte – det er sånn det føles akkurat nå. Jeg har opplevd å miste flere mennesker i livet mitt som har stått meg veldig nær, men Sylvia var helt spesiell. Hun sitter fortsatt i kroppen min, i beina mine, og det skal hun fortsatt få gjøre, bare litt fra avstand fra nå av.. og på en ny og annerledes måte enn før. Jeg vil alltid ha henne i hjertet mitt og med meg videre i livet uansett.

Jeg vil dele denne sorgen med dere fordi jeg vil fortelle om hvordan jeg har klart å se det positive i alt det mørke, og for å lette sorgen jeg fortsatt er i. Jeg vil dele fordi det kjennes rett og fordi jeg er så innmari stolt av å ha hatt et så fint menneske i livet mitt. Jeg tror at hvis vi blir bedre på å dele det som også er vondt kan vi støtte hverandre og spre mer kjærlighet. Det er det dette handler om for meg.

Da jeg først begynte å skrive i dag hadde jeg ikke sett for meg at det skulle bli et så langt innlegg, men så bare ramlet alle bokstavene og ordene ut av meg:) Jeg tror faktisk det er en mening med alt. Og da mener jeg absolutt ALT. Alt det som skjer oss i livet, alt det vi er vitne til. At jeg lærer av ulike opplevelser i livet og blir sterkere – litt sterkere for hver dag. Og vet du? Det kjennes så godt. Å vite at jeg ikke er alene selv om jeg har det vondt og føler meg alene i blant. Jeg er så innmari takknemlig for denne evnen, å kunne klare å se ting i perspektiv og se lyset i mørket. Ikke bare retter det oppmerksomheten på hva jeg faktisk har i livet mitt, men på hele verden. Altså, selv om jeg nok en gang har opplevd å miste en person som har stått meg så nær og jeg selvsagt er veldig lei meg så føler jeg samtidig på at jeg er mer elsket og sterkere enn noen gang. Litt rart, eller hva? Men det er altså sånn jeg føler det, og jeg vil være helt ærlig om hvordan jeg har det. Det er som om jeg har et enda klarere syn nå selv om jeg føler hele jula har vært ganske tåkete.

Fredrik har vært på jobb hele jula (men er endelig hjemme igjen nå!) og planen var jo at venninnen min skulle være her en uke, men hun ville dra tilbake til Oslo bare etter et par dager fordi hun ikke var helt frisk.., så jeg har vært mye alene i dette. Mannen til Sylvia og familien ønsket ingen begravelse, forståelig nok, og jeg ble derfor værende her i Spania som er mitt nye hjem nå og bearbeide sorgen gjennom den flotte naturen og havet her. Det har vært godt. Det første jeg kjente jeg trengte etter å ha fått den vonde beskjeden om Sylvia var at jeg måtte oppsøke havet. Jeg satt hele natta på stranda og lyttet til bølgene som slo inn mot land, så på sola som gikk ned og gråt, MASSE. Det var min måte å få ut følelsene på. Jeg ønsket å være nær henne, og jeg vet at hun er der ute nå, i en eller annen form for energi blant naturen og med oss <3 Jeg satt på denne låta på repeat på telefonen min og lyttet til den helt til jeg sovnet innpakket i dunjakka mi på stranda… bare for å være nær Sylvia som jeg alltid vil være og som jeg vet alltid vil være der uansett hvor i verden jeg er vil hun alltid være en del av meg.

TUSEN HJERTELIG TAKK 

Når alt det er sagt vil jeg avslutte med å si at når livet endres, så vil også sirkelen din endres. Og det er en bra og nødvendig ting. Jeg prøver iallfall å si det til meg selv. Det er så mye jeg setter pris på i livet mitt og som gjør meg så sjukt glad! Seriøst. Jeg setter så pris på all motstand og utfordringer jeg har møtt i livet så langt, de har bare gjort meg klokere og sterkere, og ikke minst fått meg på veien om en større innsikt. Men jeg har forhåpentligvis en lang vei igjen – for det er ikke noe jeg ønsker mer enn å fortsette å leve dette fantastiske livet jeg er så heldig å få oppleve på godt og vondt. Det mener jeg virkelig. Jeg har vokst masse de siste årene og klart å endre både synet og følelsen av urettferdighet til noe jeg mener er en naturlig del og mening med livet. Det har tatt meg lang tid men kjennes og oppleves så rett.

Jeg setter også utrolig stor pris på at jeg får muligheten til å formidle yoga og litt av mitt liv her på bloggen til dere fine lesere som jeg selvsagt også er veldig glad for<3 Det at jeg er frisk og fungerer mer enn godt nok selv om jeg har tatt litt andre valg utenfor A4-standard familielivet i Norge, ved å flytte til Spania og valgt å ikke få barn enda. Jeg vet at det er helt opp til meg å gjøre meg selv glad. Det er det ikke noen andre som kan gjøre for meg. Det gjelder også yoga. Yoga alene kan ikke fikse deg, men det er et utrolig fint verktøy i hverdagen til å bli enda bedre kjent med seg selv, i tillegg til å kunne skape en sunn og balansert livsstil.

Jeg gleder meg over året som har vært på godt og vondt. Ja, jeg har mistet noen engler men så har jeg truffet og blitt kjent med mange fine sjeler også:) Det 2017 har minnet meg aller mest på er at jeg ikke skal ta noe for gitt, fortsette å leve i øyeblikket og elske enda mer!

Nå vil jeg gi deg en ordentlig god klem og si godt nyttår – for det ser jeg frem til å dele med deg <3 Masse kjærlighet & Namasté, Sheila

…Og ja, forresten, jeg har en siste sang jeg vil dele før det nye året starter. En absolutt favoritt fra min barndom, Sissel Kyrkjebø sin “Kjærlighet”, blir aldri lei hehee:))

Foto: Nicki Twang

2 Comments

  1. Kjære deg! Så usigelig trist å høre om venninnen din 💔 Og at du måtte være alene midt i julen med sorgen… Men HAVET! Jeg er akkurat sånn selv, havet heler og beroliger. Nydelig sang også 🙌🏼 Alle verdens gode tanker fra det kalde nord! ❤️

    1. Tusen takk gode deg.. du er fin du <3
      Ja, jeg kan ikke si annet enn at det var ganske tøft å være alene midt i jula med sorgen..dette hadde selvsagt vært godt å hatt noen her. Heldigvis har jeg en fantastisk mann og venn i Fredrik og mine andre englevenner som har gitt meg masse støtte gjennom denne tiden på telefon. Mine ordentlige venner er uerstattelig. Jeg føler meg tross alt veldig veldig heldig, og jeg vet jeg ikke er alene sånn egentlig. Siden det ikke ble noen offisiell begravelse for Sylvia har jeg måtte bearbeide og ta avskjed på min måte. Da har jeg brukt naturen og havet som du selv sier heler og beroliger. Og ja, musikk. både trist og glad musikk:)
      Sakte men sikkert har jeg funnet tilbake til hverdagen igjen som jeg gleder meg over, for jeg har bestemt meg for å ta med Sylvia videre i livet uansett <3 Hun er der, det vet jeg helt sikkert, hun har bare forlatt kroppen sin men energien hennes eksisterer fortsatt blant oss og naturen. Det er så magisk vakkert synes jeg, og det velger jeg å tro på <3
      Håper dere også har fått en fin start på det nye året.
      Her får du en knuseklem fra meg!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *